søndag 4. juli 2010

Julihagen min

Etter å ha hatt trekvart år med hageulyst, har hagen sjølv gitt meg ei påminning om kva gleder som ligg der og ventar på meg. Plantane har ikkje fått anna stell enn ein neve med fullgjødsel i vår, og likevel veks dei over sine bredder. Dei blomstrar og trivst, og er like vakre som før - trass i eigaren sin forsømmelse og vanstell. Eg er i alle fall hekta igjen - heldigvis;-)))

Bilda under ev av eit bed eg vart overraska over i år, fordi eg hadde gløymt at det var så FINT! Eit av dei få beda her som har litt system i fargar og blomstringstid. Nå er bedet i allium-fasen, med lime/lilla som fargetema. De ser prydgraset millium effesum, Allium purple sensation (?), heuchera Lime Rickey og den mørkblada heuchera Rachel. Har også geranium Purple Pillow (?) som er perfekt i fargen til alliumen. . Hadde i tillegg ein lysrosa låg geranium, men den ser ut til å ha forsvunne. I framkant er det klatrebeinved med lyse, brokete blad. Den tek litt mykje plass nå, og må stussast. Ellers har eg ein lukejobb med sjølvsådde (ikkje meg, men planta sjølv) matrem, enkle. Fine, men ugras her etter kvart. Dei er lysegrønne og veldig pene i bladfargen tidleg på sommaren, og var verkeleg dekorative i lag med det endre. Gjekk rett inn i fargepaletten:-)

Bilda av peonar er ikkje teke her i hagen, men hos ei hagevenninne her på Eid. Ho har mange fine, men nå er mine snart i blomstring og! Større i år enn nokon gong, og med mange knuppar!


Ja, da må de alle ha ein fin hagesøndag vidare:-)

5 kommentarer:

Kristin Aurdal sa...

Hei, så hyggelig at du blogger igjen :-) Lenge side sist!
Jeg har deg på blogglista, og har savna innlegg fra deg.
Flott det bildet av bedet, akkurat de fargene jeg liker best.
Det er pussig i grunnen hvor dan det meste vokser uten innblanding fra oss :-))

hildeG sa...

Er det ikke fenomenalt når hagegalskapen slår til for fullt igjen? hehe. Jeg har også noen downperioder innimellom, men når hagen framstår i all sin frodighet i juli, så kan man jo ikke mostså den?

Anonym sa...

Så flotte alliumane dine er! Hjå meg vert det færre og færre for kvart år, og no er det berre ein igjen.
Kjekt å sjå livsteikn i bloggen din igjen :)

Marit sa...

Veldig hyggelig å høre fra deg igjen! Haging går i bølger, så det er da helt normalt ;) Kos deg i hagen!

Berit sa...

Nei, så koselig å se et innlegg fra deg igjen! Uimotståelige bed, tilsikta eller ei. Hos meg tror jeg de fineste kombinasjonene har laga seg sjøl, det er ei trøst når ulysta tar en innimellom.