fredag 21. november 2008

Meming her og...

Ingen har utfordra meg, men eg fekk lyst til å svare på spørsmåla likevel.... Greit?

1. Hvis du kunne, ville du leid inn en hagedesigner? Hvis nei, hvorfor – hvis ja: hvem?
Nei, hagen min får du aldri... Eg opplever at hagen nesten er ein del av meg. Da kan eg vel ikkje la nokon andre designe den, eller?

2. Er du fornøyd med størrelsen på hagen din. Ville du hatt den større, mindre? Hvorfor?
Hagen min er på ca. to mål, og den er herleg romsleg. Vi ser ikkje naboar gjennom kjøkkenvinduet, og eg føler at eg rår over eit lite rike som ingen andre har noko med. At den naboen som har utsikt til rotet mitt (tomme potter!!) ikkje direkte set pris på det han ser, er eg i grunnen smerteleg klar over.....

3. Nevn minst to hagegale du misunner (ikke på noen negativ måte, da…) – og hvorfor (og ikke nødvendigvis for hagerelaterte ting, det er tross alt november…).
Nei, eg misunner ingen, men eg beundrar folk for ting. Eg beundrar hajal fordi han veit og kan så mykje, og fordi han verkar som om han aldri går skikkeleg lei eller mistar motet. Det gjer nemleg eg av og til. Ellers beundrar eg Solfrid som verkar så fornøgd med haginga si uansett kva som skjer, og som alltid sår, tålmodig og full av optimisme, utan planterom!

4. Ville du flyttet hagen din til en annen klimasone hvis du kunne? Hvilken?
Nei - eg likar denne klimasona, som er 3 eller noko slikt. 2 1/2 kanskje etter kvart? Eg blir rett nok lei regnet og mildværet om vinteren, men det har den fordelen at det meste overlever fint ute utan dekking, som er ultrakjedeleg å drive med. Eg er glad i at årstidene skifter, og set større og større pris på hausten og vinteren som årstider. Det er fasinerande med fargane som endrar seg, strukturane som kjem gradvis meir fram og til slutt dei nakne, vakre greinene og alle blå- og gråtonane i mørketida, særleg om det er litt snø eller rim. Det er rett og slett så PENT! Eg ser mykje av dette frå kjøkkenvinduet mitt, og innser at når eg blir gamal så kjem eg til å nikose meg med berre å sitte og glo ut....

5. Hager du alene, eller sammen med din kjære? Hva bidrar han/hun med?
Mannen min er ein motor- og tekno-mann. Det som har med jord og grønnsvær å gjere interesserer han midt i nakken som det heiter. Sånn får det berre vere. Litt ensomt av og til, men han slår graset omhyggeleg, og snekrar ting når han må. Det er greit, og eg får frie tøyler heldigvis!

6. Hvorfor hager du?
Haging gir meg først og fremst GLEDE. Eg gløymer meg sjølv, og jobbar utan å føle at eg jobbar: det kjennest som rein moro! Det er også godt å bruke kroppen, eg likar å slite litt, svette, få til ting og sjå resultat. Hagen gir meg inspirasjon, skaparglede, stimulerer fantasien og overraskar meg stadig vekk. Bra!

7. Ser du en åndelig/metafysisk dimensjon i hagen?
Ja, faktisk. Eg blir av og til overvelda av alt som er levande, og ser kor stort det er. Hagen er ein del av naturen. Den er djupast sett ein slags hyllest til alt det som er levande. (Huff -dette vart svulstig..., beklager.)

8. Har du begynt å glede deg til våren, eller gleder du deg mest til jul foreløpig?
Eg likar ikkje jula så godt, så eg gleder meg nok mest til våren, ja. Likevel er det godt med ei hagepause nå. Eg treng den for å finne att inspirasjonen og draumane, slik at visjonen om min fantastiske, framtidige hage ikkje blir borte i traurige bladlusangrep, tørke eller kampen mot skvallerkålen.

3 kommentarer:

Britt Åse sa...

Neida, ikke svulstig, Herdis! Akkurat sånn har jeg det også. Ifht både planter og folk og fjell og ... (jaja - jeg vet at fjell ikke er så levende akkurat, men i alle fall vakkert!)

-og så kan vi vel forsyne oss med de memene vi har lyst til, sant? ;-)

hildeG sa...

la inn denne med utfordring til alle hagegale - og leser alle svar jeg finner med stor interesse :)

hajal. sa...

Myten om at eg aldri blir hagelei er sterkt overdreven (hi hi...), men det pågår sjeldan i lange periodar.